"Åsnes Hornusikk" - Anno 1990

Den følgende historiske gjennomgangen kan kanskje være litt på grensen i forhold til overskriften, men under følger en historisk skisse over musikkmiljøet i Åsnes. Det er ingen tvil om at dette har hatt sin innflytelse også på Åsnes Hornmusikk, både før og under korpsets historie.

Korpsets historie skriver seg egentlig helt fra en del år 1900-tallet. På Kjellmyra ble det den gang stiftet et korps som kalte seg Åsnes Hornmusikk. I spissen stod brødrene Nils, Bernhard, Ole og Otto Holm, samt Brødrene Karlot og Bernhard Bredesen, Juul Dybendal, Kristian Berg Engen og Teodor Digermannhaugen. 

En dag kom det en fant inn på landhandleriet til Nils Holm. I en av hyllene lå et av korpsets horn. Fanten tok hornet og spilte slik at både Bernhard og Nils Holm ble stående å måpe. På den måten ble den svenske militærmusikeren Ljunggren dirigent for Åsnes Hornmusikk. 

I år 1900 kom det forespørsel "helt" fra Svullrya på Grue Finnskog. Korpset tok hester og arbeidsvogner, lastet opp instrumentene og reiste. De ble enestående mottatt og ble der i to dager, og spilte og ... drakk. I 1897 ble det bygslet tomt til forsamlingslokalet "Trudvang" på Kjellmyra. Dette ble kalt for "Blåsar'n".

Korpset opphørte å eksistere rundt 1910, men instrumentene ble brukt i dagens Åsnes Hornmusikk så sent som i krigsårene.

Åsnes og Hof orkesterforening

I 1909 ble det nedsatt en komité i Åsnes for å få reist et forsamlingslokale på Flisa. I denne komiteen ble det dannet en musikkgruppe som sto i spissen for arbeidet. Dette var Harald og Otto Bjørneby, dyrlege Svining, kjøpmann August Telle, Chr. Johnsen, Emil Elseth og den gang ansatt hos sorenskriveren, og senere - lensmann Høye. Denne musikken virket både som underholdningsmusikk, revy og dansemusikk. De spilte under åpningsfesten av lokalet i 1913, og var da forsterket med en svenske, David i Matla, som ellers spilte fast på Berns Salonger i Stockholm.

 

Høsten 1917 ble Musikkforeningen "Kvinten" stiftet. Disse bestod av, som navnet tilsier, fem medlemmer. Etter hvert som tida gikk, og besetningen økte, og Kvinten ble døpt om til "Åsnes og Hof Orkesterforening" i 1923. 

I årene oppover var det stor interesse for musikk i bygda, med flere musikkforeninger og sangkor. På slutten av 1920-tallet spilte orkesteret til konserter med revyuynderholdning i Åsnes Forsamlingslokale (Flisa), Våler kommunelokale, Vidarvoll (Braskeridsfoss), Bøndernes Hus (Hof) og Furulund (Kirkenær). Det ble også holdt kirkekonserter, og overalt var det fulle hus.

Orkesterforeningen hadde mange dirigenter:

  • 1921: Gjennom bekjentskaper fikk Lensmann Even Hammer tak i musikkfanejunker A. Salset, som bodde i Gudbrandsdalen. Han kom på fjorten dagers besøk, og da hadde orkesteret øvelse hver kveld.
  • 1922-1923: Organist Gustavsen fra Kongsvinger. Han beskrives som "flink, og særdeles nøye på fiolinistenes strøk". Han var enestående og godt likt av alle i orkesteret.
  • 1924: Orkesteret søkte dette året hjelp til prøvene hos Severin Jevnager. Ved siden virket Otto Sjølie.
  • 1925: Organist Gustavsen tilbake
  • 1926: Ivar Skaarseth fra Elverum. En flink og meget nøye dirigent
  • 1927-1928. Ragnvald Nordbye ble dirigent. Han hadde i en årrekke spilt i Hamar Orkesterrforening. Nordbye var en flink og nøye dirigent, og Åsnes og Hof Orkesterforening var nok i årene med Nordbye på sitt beste. Dette både i størrelse, instrumentasjon og kvalitet. Besetningen var på opptil 34 musikere, og bestod av 5 førstefioliner, like mange obligat og annenfioliner. 2 stk bratsjer, 2 stk cello, 1 stk kontrabass, forsterket med tuba. 2 fløyter, 2 klarinetter, 1-2 trompeter, 1-2 basuneer, 1 sopransaksofon, waldhorn, piano, harmonium, stortromme og lilletromme.
  • 1929: Nordbye ba om avløsning, og fra høsten overtok Håkon Trangsrud. Han hadde med stor anerkjennelse dirigert mange sangkor. Det var nå en redusert besetning, og noter måtte tilpasses og skrives. Øvelsene ble samtidig flyttet fra Åsnes Forsamlingslokale til Bøndernes Hus i Hof. Trangsrud var en nøye og ansvarsfull dirigent som gjorde et godt arbeid for orkesteret.
  • 1934: Per Østhaug tok over dirigentpinnen. Besetningssituasjonen var like vanskelig som under Trangsruds tid, og notearkivet tyder på at mesteparten av musikken måtte skrives helt om. Men orkesteret hadde like fullt høy aktivitet.
  • 1940: Etter at krigshandlingene var over, møttes orkesteret igjen om høsten. Kapellmester Jens Glende, som i noen år hadde bodd i bygda, ble dirigent en tid. Deretter overtok Thorolf Bruun fra Hof. Transgrud overtok så igjen, og var dirigent under hele krigen, uten at det ble holdt konserter eller spilt offentlig. Man syklet til øvelsene som for det meste var hos Ragnar Sætre på Sætre gård. Noen øvelser var også hos Husberg på Bjørneby, og noen hos Harald Henrichsen på Flisa.
  • 1945-46: John Engen kom til som dirigent. Han hadde vært medlem i orkesteret i mange år, og beskrives som en utmerket musiker og "notemann". Noe også Åsnes Hornmusikk høstet mye nytte av i tiden han virket som dirigent der.

Guttemusikken "Håpet"

"Håpet" var i utgangspunktet et strykeorkester, bestående av fioliner og cello, og ble stiftet i 1925. Musikken spilte til underholdning på fester i Losje Ansvar og på skolen.

Den hadde også egne "konserter", gjerne på søndags ettermiddagen på verandaer og skolene rundt om i bygda. Billettprisen var 25 øre. De penger som kom inn ble brukt til å bygge ut orkesteret. Det ble bl.a. kjøpt militærhorn i Sverige, da disse var billige. Musikkens medlemmer underviste nybegynnere og musikken vokste. I 1927 var Guttemusikken blitt så mange at navnet ble endret til "Gjesåsen Ungdomsorkester".

Orkesterets musikalske leder, Per Østhaug, ble påspandert musikkurs i Norsk Korrespondanseskole i 1926. Kurset ble finansiert av lærer Bø ved Sønsterud Folkeskole, og blir ansett å ha stor betydning for orkesteret. På en konsert på Bøndernes Hus i 1928 var orkesterets eldste musiker bare 18 år, så dette var i sannhetens ord et ungdomsorkester. I 1928 gikk mange medlemmer over i Åsnes og Hof Orkesterforening, og Gjesåsen Ungdomsorkester ble lagt ned i 1930.

Bækken Guttemusikk

I 1926 ble Bækken Guttemusikk stiftet av Gudbrand Bækken. Korpset holdt til på Frelsesarmeen på Flisa. Korpset bestod av 13 mann og en reserve på triangel. Besetningen bestod av kornetter, althorn, basun, tenor, tuba, stortromme og lilletromme. Ja, og en reserve på triangel, som nevnt. Dette korpset opphørte i 1931.

Opptakten til Åsnes Hornmusikk

Kjellmyra anno 1933

Den 1. og 17. mai den tid som musikken gikk i spissen for togene, ble det ofte brukt dansemusikk som kjørte på lastebil. Hof Hornmusikk spilte oså i Åsnes, og man tilpasset så tiden for togenes avgang slik at denne kunne spille på flere steder.

Til 1. mai på Kjellmyra dette året var det umulig å skaffe musikk til toget. Per Østhaug samlet så restene av Bækkens guttemusikk og Gjesåsen ungdomsorkester til prøver i Fredheim (Kjellmyra). Denne musikken spilte så både 1. og 17. mai det året. Det ble kjøpt inn tre horn, og musikken hadde sine øvelser i Fredheim.

Musikken holdt på fram til sommeren 1934. Det kunne ikke skaffes penger til de instrumenter som var kjøpt på avbetaling, og hornene måtte leveres tilbake.

Dagens Åsnes Hornmusikk

Høsten 1934 møttes en del hornblåsere hos maler Johan Pettersen på Flisa. Man ble enige om å samle alle gamle horn og stifte et musikkorps. Øvelsene ble holdt på rundgang hos korpsets medlemmer. Korpsets dirigent, Per Østhaug, hadde god erfaring som dirigent. Han hadde erfaring fra både Gjesåsen Ungdomsorkester, Åsnes og Hof Orkesterforening og Hof Hornmusikk. Han hadde i 1930 gått på Musikkonservatoriet i Oslo, hvor han lærte både fiolin, musikkteori og direksjon. Øvelsene foregikk nå i en eldre bygning på Haslerud Gård.

I 1940 ble øvelsene flyttet hjem til medlem Martin Albertsen på Flisa. Alle medlemmene syklet sommer som vinter, hver søndags formiddag til øvelsene. Og man kan si at frammøtet var hundre prosent. 

Under krigen ble det holdt mange konserter med revyunderholdning, alltid for fulle hus. Musikken gikk derfor bra økonomisk. I 1943 gikk Åsnes Mannskor og Åsnes Hornmusikk sammen om å arrangere et Grieg-jubileum (100 års fødselsdag).

Et av de mest spesielle spilleoppdrag korpset må ha hatt i sin historie skjedde en etterkrigsdag i 1945. Klokka fire om morgenen stilte Hornmusikken opp i spissen for toget med russiske krigsfanger. De marsjerte fra leiren på Sønsterud og til Flisa stasjon, hvorfra russerne ble fraktet hjemover.


Foto fra de russiske krigsfangenes marsj med korpset i front


Jon Engens tid

Ingen har nok satt sitt preg så mye på Åsnes Hornmusikk som Jon Engen, med en dirigentperiode på nesten 40 år.

Jon Engen tok over som dirigent i 1945. Han hadde vært med i korpset siden oppstarten 11 år tidligere, og hadde flere dirigentkurs. 

Korpset var fast inventar på musikkstevner i Glåmdal Musikkrets.

I Glåmdal krets ble det en liten konkurranse og kniving mellom korpsene. Kongsvinger var kretsens eneste by, og Kongsvinger Bymusikk det beste korpset. Korpset slet nok litt med mindreverdighetskomplekser overfor dette. Det var nok ingen grunn til det, for historien forteller at korpset spilte utmerket og hevdet seg sammen med Bymusikken som de to beste korps som deltok på musikkstevner.

På stevnene var det imidlertid alltid fellesnummer, og der var det Åsnes Hornmusikks dirigent Engen som ofte hadde dirigentoppgaven.

På turer og stevner hadde korpset ofte et nært samarbeid med Skarnes Hornmusikk. Deres dirigent var rektor på Solbakken Folkehøgskole, og het Garnes. De deltok på felles tur på landsstevne i Stavanger i 1959. I tillegg hadde Åsnes Hornmusikk vært på landsstevne i Trondheim 4 år tidligere. Landsstevnet ble arrangert hvert 2. år på denne tiden.

På slutten av 70-tallet var korpset i en bølgedal i besetningen sin, og styret fryktet at korpset skulle dø ut. Et medlemstall på rundt 15 mann var ikke oppløftende lesning, og korpset tok til slutt beslutningen om at de ville forsøke en ny musikalsk leder. Alt i alt hadde den daværende dirigent gjort en nesten umenneskelig gjerning; å være musikalsk leder og motivator i en mannsalder.